Mellom 25-40 % av befolkningen rapportere at de får utløst plager og symptomer av maten de spiser (1). Slike plager kan komme av en intoleranse, sensitivitet eller allergi for et næringsstoff i matvaren.
Hva er forskjellen mellom matintoleranse, matvaresensitivitet og matvareallergi?
Matvareintoleranse er en samlebetegnelse for reaksjoner på maten vi spiser der det foreligger en enzymatisk mangel og er ikke en reaksjon fra immunapparatet. Laktoseintoleranse (intoleranse mot melkesukker) er den mest vanlige. Ved laktoseintoleranse kan du ha vansker med å fordøye melkesukkeret fordi du mangler eller har lite av enzymet som spalter laktose. Typisk vil dette kunne gi mage- og luftplager.
Ved matvaresensitivitet får vi en forsinket reaksjon fra immunapparatet mot enkelte proteiner i matvaren. Denne reaksjonen kan komme innen et par timer og opp til et 72 timer. Siden disse plagene kan oppstå lenge etter matinntaket kan det være vanskelig å spesifisere. Når vi inntar matvaren vi reagerer på produserer kroppen større mengder av antistoffene IgA og IgG enn det som er normalt. Disse antistoffene kan da koble seg på et antigen og danne et immunkompleks som kan føre til betennelse og annet ubehag. Typisk vil matvaresensitivitet kunne gi utslag i magesmerter, diare, luftplager, leddsmerter, hodepine, eksem og andre plager.
Matvareallergi er svært spesifikke immunreaksjoner som er lette å oppdage fordi symptomene inntrer med en gang du har inntatt matvaren du ikke tåler. I noen tilfeller kan reaksjonene være svært alvorlige. Her er det antistoffet IgE som gir reaksjoner. Kroppens immunforsvar vil aktiveres mot proteinet i den aktuelle matvaren. Vi sier at immunreaksjonen er IgE-mediert. IgE frigjør histaminer som skaper allergiske reaksjoner. Vanlige matvarer som kan gi matallergi er nøtter, hvete, soya og eggehvite. Matallergi er en relativt sjelden tilstand og forekommer hos 3-4% av den voksne befolkningen og 6-8% hos barn (2).
Hvilke plager kan matvareintoleranse og matsensitivitet gi?
Matvareintoleranse og matvaresensitivitet kan ofte gi mange og diffuse plager
- Leddsmerter
- Luftveisproblemer
- Inflammasjon
- Psykiske plager
- Hodepine
- Fordøyelsesproblemer
- Økt tretthet
- Hudproblemer
- Kognitive problemer som konsentrasjonsvansker
- Nevrologiske plager
- Metabolske plager og overvekt
Hvorfor oppstår matvareintoleranse og matsensitivitet?
Matintoleranse og matsensitivitet har sammenheng med manglende evne til å bryte ned maten tilstrekkelig, «lekk tarm»-problematikk og ubalanse i tarmfloraen.
Ved en matvareintoleranse eller matvaresensitivitet er ikke matens bestanddeler tilstrekkelig nedbrutt. Har du dårlig enzymproduksjon og lite magesyre vil ikke fett, karbohydrater og proteiner bli spaltet godt nok før maten går fra magesekken til tynntarmen.
Ved en «lekk tarm» er slimhinnen i tarmkanalen skadet noe som resulterer i er unormalt store åpninger mellom tarmcellene. Det betyr at store molekyler fra maten som normalt ikke vil kunne passere tarmveggen vil kunne «lekke» over i blodbanen. Kroppen oppfatter disse molekylene som en inntrenger og de vil kunne forårsake en immunreaksjon. Noen faktorer som påvirker gjennomtrengeligheten til tarmen er et kosthold med mye ultraprosessert mat og sukker, kronisk stress, giftstoffer, alkoholinntak og enkelte medikamenter.
En ubalanse i tarmfloraen er en av hovedårsakene til lekk tarm. Bakteriefloraen i tarmen har mange viktige roller som i stor grad påvirker både vår metabolisme, immunforsvar og tarmens barrierefunksjon (3). Noen livsstilvalg vi vet kan påvirke tarmfloraen vår i negativ retning er et kosthold fattig på fiber og rikt på sukker og ultraprosesserte råvarer, negativt stress, medikamentbruk (spesielt NSAID og antibiotika), giftstoffer og høyt forbruk av alkohol (4).
Hvordan påviser man matvaresensitivitet og matintoleranse?
Matvaresensitivitet er det i hovedsak to måter å påvise. Den ene måten er ved en eliminasjon/provokasjonsdiett og den andre måten er ved blodprøvetesting. Ved eliminasjon/provokasjon unngår du å spise de matvarene som statistisk sett folk reagere mest på som blant annet gluten, melk og egg. Dette er en forholdsvis nøysommelig og langvarig prosess der det kan være vanskelig å tolke resultatene, i hvert fall hvis man ikke er helt konsekvent.
Ved blodprøvetesting sendes det inn en blodprøve til et laboratorium som typisk analyserer 96-128 vanlige matvaner og inhalanter.
Matintoleranse som laktose testes ved en gentest hos lege. Den forteller om du er arvelig disponert, men gir ikke informasjon om andre årsaker til laktasemangel. Dersom gentesten er positiv og du har symptomer på laktoseintoleranse kan man gjennomføre en laktosebelastningstest eller en pusteprøve. Man kan også gjennomføre en eliminasjon/provokasjonsdiett.
Hva kan gjøres dersom man får påvist en matvareintoleranse eller en matvaresensitivitet?
Dersom du har plager ved inntak av noen matvarer og får påvist en intoleranse eller sensitivitet mot en eller flere matvarer, vil det bli anbefalt å unngå disse matvarene en periode. Samtidig jobber vi med årsakene til matvareintoleransen som «lekk tarm»-problematikken, nedbrytingen av maten og reetablering av en god bakterieflora. Målet er at man skal kunne spise et variert kosthold som inneholder den maten man har lyst på og som gjør kroppen godt.
Kilder